Alt om forbrukslån og utlånspraksis

Det er ikke hvem som helst som kan utstede et forbrukslån. Heller ikke alle søkere kan få disse innvilget. Myndighetene stiller strenge krav til både låntaker og långiver, hvilket er gunstig for alle parter. Mislighold av usikrede lån er dessverre et vedvarende problem blant norske låntakere Finansdepartementet gjør derfor en god jobb for å unngå at det lånes ut kreditt til låntakere som ikke er tilstrekkelig skikket til å betjene forbrukslån. Dagens forskrifter trådte i kraft 12. februar 2019.

Betjeningsevne og gjeldsgrad

En långiver kan ikke utstede lån til en kunde som ikke ville vært i stand til å håndtere en teoretisk renteøkning på fem prosentpoeng. En slik vurdering av en kundes betjeningsevne baserer seg på ulike faktorer. Blant disse finnes både inntekt og utgifter, som midler til livsopphold, renter på avdrag og lån. Når det gjelder rammekreditter ligger full utnyttelse av de samlede rammer grunnlag for vurderingen. I tillegg skal ikke kunden ha en samlet gjeld som overstiger fem ganger vedkommendes årlige inntekt, eller personinntekt.

  • God betjeningsevne er den viktigste faktoren for å få innvilget lån
  • Søker kan ha høy gjeld, så lenge kredittvurderingen likevel viser evne til nedbetaling

Månedlige avdrag og refinansiering

Långiver plikter å kreve månedlig nedbetaling av lånet. Nedbetalingen skal settes til et beløp som lar låntaker nedbetale hele lånet innen maks fem år. Dette gjelder annuitets- eller serielån. Angående rammekreditter beregnes minstebeløpet hver måned på den benyttede kreditten. Også her skal kreditten nedbetales innen fem år når det er snakk om serielån. Dersom det gjelder refinansieringslån krever loven at lånet ikke overstiger eksisterende lån. Dette kan heller ikke gi kunden en enda større sum av renter, avdrag og andre kostnader.

  • Fornuftig utlånspraksis skal forhindre mislighold
  • Høy husholdningsgjeld er en viktig sårbarhet innen norsk økonomi

Ytterligere krav til innvilgelse av forbrukslån

Dersom en kunde søker om kredittkort med lav kredittramme, inntil 25 000 kroner, gjelder ikke forskriftene om betjeningsevne og gjeldsgrad. Dette sett at kunden ikke innehar andre kredittkort. Når finansforetaket utsteder lån stilles det også krav om dokumentasjon. Långivere må altså dokumentere at de ulike vilkårene var oppfylt da forbrukslånet ble innvilget. Ellers finnes det en fleksibilitet knyttet til innvilgelse av forbrukslån. Lån kan utstedes selv om søker ikke oppfyller ett eller flere nevnte krav. Dette gjelder inntil 5 % av innvilget låneverdi per kvartal.

I tillegg til alle kravene Finansdepartementet stiller til långiverne, stiller de ulike långiverne sine egne krav til søkere. Disse varierer, men det gjelder som oftest faktorer som alder, minimum årlig bruttoinntekt, norsk statsborgerskap. Det er også viktig å score høyt på kredittsjekken. Utlånere foretar kredittsjekker på alle sine kunder for å forsikre seg om at de oppfyller alle krav. I hvor stor grad en kunde viser seg å ha god betjeningsevne er med på å avgjøre om vedkommende får lån.

Ofte stilte spørsmål

Kan norske banker utstede lån til utlandet?

Norske banker ekspanderer tungt i utenlandske marked. Land som Finland utgjør et viktig marked for norske banker som tilbyr forbrukslån. I 2018 kunne 30 % av veksten i slike lån knyttes til lån utenfor Norges grenser. Dette er viktig å ta i betraktning når man snakker om veksten i forbruksgjeld som det ofte rapporteres om.

Kan man få skattefradrag på forbrukslån?

Låntakere i Norge har rett til skattefradrag på gjeldsutgifter av alle typer. Dette inkluderer gebyrer og renter på forbrukslån, kredittkortgjeld og alle typer sikrede lån. Med andre ord blir den effektive renten på et lån noe redusert, da man får igjen på skatten. Skattefordelen tas imidlertid ikke med i beregningen når det beregnes effektiv rente. Du kan lese mer om skattefradrag på forbrukslån på forbrukslån.no

Hvordan definerer man et forbrukslån?

Samlebetegnelsen forbrukslån refererer til alle lån hvor det ikke stilles krav til sikkerhet fra banken. Slike lån har en relativt høy effektiv rente, som erstatter mangelen på sikkerhet i eiendeler. Enhver som ønsker seg et slikt lån må forsikre seg om at de er i stand til å betjene lånet. Derfor stilles en rekke krav til alle involverte parter.

Nedbetaling av gjeld er den beste spareformen

Har du et høyt boliglån? Da bør du betale på dette en stund til før du vurderer andre måter å spare på. For nedbetaling av huslånet er den sikreste spareformen du kan velge.

Nedbetaling av billånet kan også være smart, sammenlignet med andre sparemetoder. Så lenge du tar hensyn til verdifallet.

Sikker sparemetode

Alle bør spare. Utgifter til et stort huslån er ingen unnskyldning. Det er heller en anledning til å spare.

For nedbetaling av huslånet er en risikofri spareform. Og lønnsom. Lånerentene er høyere enn dem du får på en innskuddskonto.

Jo, du kan av og til tjene mer på fondssparing. Men her er sjansen for at du taper sparepengene dine atskillig større.

Når du betaler ned på huslånet ditt, putter du egentlig penger inn i den fremtidige formuen din. Om alt fra 5 til 25 år, når huset er nedbetalt, har du en voldsom verdi i huset ditt. Og selv om det er svingninger i boligprisene, går de alltid oppover – på sikt.

Utover å spare penger på huslånet er det også mye å hente ved å kutte utgifter andre steder. Velger du å søke/anskaffe usikrede kreditter er det veldig viktig å styre unna de mest kostbare alternativene.

Et annet klassisk eksempel er pengene vi bruker på kjøp av mat og dagligvarer. En oversikt hos NRK viser at det fort kan være tusenvis av kroner i besparelser å hente her.

Husk verdifallet

Når du skal bruke nedbetaling av gjeld som sparing, må innbetalingene være høyere enn verdifallet på det som er lånefinansiert.

Med et hus, eller en hytte, er dette et mindre problem. Over tid vil prisene stige uansett. Men med biler, motorsykler eller båter, er det annerledes.

Her må du ta høyde for verdifallet.

Hvis båten blir 20.000,- mindre verdt i løpet av et år, må du betale inn mer enn dette i rene avdrag for at det skal lønne seg.

I Norge oppfordrer myndighetene til sparing. De legger til rette for det, også. Via skattefordeler på enkelte typer sparing, for eksempel. Bankene følger opp med å reklamere for aksjesparing, pensjonssparing og boligsparing for unge.

Ekspertipset

E24 har bedt Günther Bache og Geir Ormseth i Dine Penger om å komme med sine beste sparetips. I artikkelen ser de to nærmere på disse spareformene:

  • Nedbetaling av gjeld.
  • Obligasjonsfond.
  • Kombinasjonsfond.
  • Aksjefond.
  • Pengemarkedsfond.
  • Høyrentekonto.

I et av eksemplene, hvor sparekandidaten har høy gjeld, og er av den forsiktige typen, får nedbetaling av gjeld terningkast 6. Alle andre spareformer for en toer på terningen. Eller lavere.

De to har følgende råd til alle som har en god del gjeld:

  • Betal ned så mye på gjelden at den tilsvarer 60 % av boligverdien på det meste.
  • Gjelden bør ikke være høyere enn 3 ganger bruttoinntekten hvis du skal vurdere andre spareformer.

Du vil også finne nye god informasjon om forbrukslån ved å besøke Finnlånutensikkerhet.com. Der skriver de i tillegg analyser av ulike låneprodukter og privatøkonomiske sparetips.

Start med den dyreste gjelden

Har du både bil- og huslån? Da er rådet at du starter med å nedbetale det dyreste lånet først. I dette tilfellet er det ganske sikkert billånet, ettersom det trolig har en høyere rente enn huslånet.

Bare husk å ta med verdifallet på bilen i beregningen. Betaler du inn mindre enn hva bilen faller i verdi, taper du penger på denne spareformen.

Usikrede lån er en økonomisk døråpner for mange

Usikrede lån, slik som forbrukslån, har vært gjenstand for mye oppmerksomhet de siste årene, der de fleste nyhetsinnslag har vært av en negativ natur. Og ikke uten grunn. Det er en god del mennesker som havner i økonomisk trøbbel på grunn av for mange lån. Eller for høy gjeld.

Det media ikke nevner, er at det finnes mange mennesker som lever godt med lånene sine. Som ikke opplever gjelden som en byrde. Tvert imot. De lånte pengene har gitt dem en handlekraft de ikke hadde tidligere.

Tilgang til penger uten å stille sikkerhet

Det finnes flere typer usikrede lån. Her er noen eksempler du trolig kjenner til:

  • Forbrukslån.
  • Smålån (forbrukslån mellom 1.000,- og 70.000 kroner).
  • Penger fra kredittkort er også lån uten sikkerhet.

Felles for disse lånetypene er at bankene og utlånerne ikke krever en sikkerhet for pengene de låner ut.

Skal du låne til et hus eller en bil, tar banken som regel pant i huset. Eller bilen. Tar du opp et lån uten sikkerhet, trenger du ikke å pantsette noe som helst.

Mangelen på sikkerhet øker risikoen for utlånerne. Sjansen for at de ikke får tilbake pengene sine er større med denne typen lån. Derfor henter de inn noe av risikoen ved å legge høyere renter på lånene.

Mens huslåns- og billånsrentene er svært lave, kan rentene på usikrede lån ligge på mange titalls prosent.

Realiseren drømmer og planer

Usikrede lån gir mange mennesker muligheten til å realisere planene og drømmene sine. Det finnes ikke veldig gode tall. Men antallet kjøkken og bad som er blitt pusset opp med lånte penger, er trolig stort.

Hadde man ikke kunnet søke om forbrukslån ville mange oppussingsprosjekter blitt lagt på is.

Mange bruker slike lån til å kjøpe seg en bil. Eller en billig båt. Og en stor andel av usikrede lån går til å finansiere innkjøp av nye møbler, tv-er eller hvitevarer.

Lånene gir mange mennesker muligheten til å skaffe seg noe de ønsker seg eller trenger, mye raskere enn hvis man skulle ha spart pengene.

Refinansierte kreditter

En rekke låntakere velger å søke om usikrede lån for å samle flere små og dyrere lån.

Kanskje har man flere kredittkort. Og gjeld på alle. I slike tilfeller kan det lønne seg å ta opp et billigere forbrukslån for å bli kvitt kortgjelden.

Jo, den samlede gjelden er fortsatt like stor. Men ettersom rentene på et forbrukslån er lavere enn rentene på kredittkortgjeld, må man betale mindre i måneden. Dermed blir det økonomiske pusterommet større.

Smarte låntakere

Dessverre opplever flere å havne i økonomiske vansker på grunn av for mange lån. Samtidig vet vi at mange mennesker ikke opplever problemer i det hele tatt med å håndtere gjelden sin.

Dette er ofte mennesker som har god kontroll på økonomien sin. De vet hvor mange penger som kommer inn hver måned. Og hvor mange som forsvinner ut igjen. De fleste bruker et budsjett for å holde oversikten. Skal man først søke om kreditt uten sikkerhet i form av et forbrukslån, er det superviktig å gjøre seg kjent med hvordan produktet fungerer. Da snakker vi om viktige økonomiske fordeler og ulemper, med tanke på renter, gebyrer og nedbetalingsvilkår.

Trenger de å låne penger til et av prosjektene sine, kikker de på budsjettet. Her ser de hvor mye de makter å betale på et lån, og dermed hvor mye de kan tillate seg å låne.

Anstrenger seg

Flere av dem du ikke leser om i nettavisene eller ser i «Luksusfellen», anstrenger seg. De gjør en innsats for å bli kvitt gjelden raskere. For selv om de nyter godt av lånet, vet de at det lønner seg å bli kvitt gjelden så raskt som mulig.

  • Handel med kredittkort – De betaler alt de skylder ved neste forfall for å unngå renter på utestående gjeld.
  • Forbrukslån – De betaler gjerne inn ekstra på lånet når de kan. For at lånet skal krympe raskere.

Økonomisk frihet under ansvar

Et usikret lån gir deg økonomisk frihet. Frihet til å pusse opp deler av hjemmet, eller å nyte en storbyhelg på kontinentet. Men det følger et ansvar med friheten.

Er du villig til å ta ansvaret, blant annet ved å ta høyde for de høye rentene, og derfor kvitte deg med gjelden så raskt du kan, vil du høyst trolig havne i gruppen låntakere som lever fint med gjelden man har. Se hvordan det har gått med andre som ikke har